Lave bruer og fri høyde — Norge

Hvor dataene kommer fra

Hvert punkt på kartet kommer fra åpne kartdata, der en høydebegrensning registreres som opplysning på en vei, en bru eller en sperre. Kopien vår av Norge bygges om én gang i uken: det som rettes på mandag, står her helgen etter. Tabellen viser de 100 laveste begrensningene i landet; kartet viser alle 3 166.

En begrensning uten tall betyr ikke "fri passasje"

730 av de 3 166 oppføringene i Norge mangler høyde helt. Det betyr ikke at veien er fri. Noen har notert at en begrensning finnes, uten å notere verdien: en uskiltet høydesperre, et skilt ingen har lest nøye, eller en tagg som bare sier «lavere enn vanlig». Behandle dem som hindre med ukjent høyde, ikke som åpen vei.

Resten fordeler seg på 255 under 2,5 m, 159 mellom 2,5 og 3,2 m, 463 mellom 3,2 og 4,0 m og 1 559 over 4,0 m, med en median på 4,20 m blant de skiltede. Der ingenting er oppgitt, gjelder den generelle grensen på 4,00 m i Norge — derfor skiltes alt som er lavere.

Dekningen er ujevn

Disse dataene kartlegges av mennesker, og folk kartlegger det de kjører. Motorveier og riksveier i Norge er nesten komplette; skogsbilveier, gårdstun og små underganger i tettsteder er det ikke. Alene Hordaland står for 412 begrensninger, noe som sier like mye om hvor det kartlegges som om hvor de lave bruene er. En vei uten markør er sannsynligvis aldri målt — det er ingen garanti for fri høyde.

Hvor høy er bilen din

Mål selv i stedet for å stole på brosjyren: klimaanlegg, solcellepanel eller takstativ legger rutinemessig 20 cm til et tall målt tomt. Skriv tallet på et klistremerke på dashbordet — det er den eneste opplysningen som teller når du står foran en bru med kø bak deg.

Før du kjører

Lave passasjer samler seg der gamle jernbaner krysser gamle veier — nøyaktig de rutene en navigasjon velger for å unngå bom eller kø. Over 3 m: planlegg ruten før du starter, i stedet for å følge den korteste streken på skjermen.